Lange ventelister på Playstation 5
Det er flere av oss som har ventet lenge på den nye Playstation 5, men dessverre er det for de fleste noe vi ikke kan nyte riktig ennå. Det er ikke kun den populære spillkonsollen som lar vente på seg, men også andre elektroniske enheter som vi elsker å bruke til alt fra sosiale plattformer til å se TV-serier og spilling på online casino sliter med å levere varene. Grunnen er en liten, men essensiell, brikke.
Hvorfor kan elektronikkbransjen ikke levere varene?
For Qualcomm er det mye som skjer for tiden. For det første, som med mange i elektronikkindustrien, økte pandemien etterspørselen etter alle slags apparater for hjemmet. Dette betyr at blant annet Playstation 5 for tiden har lang venteliste her i Norge. Ikke nok med at pandemien har slått inn som en hard og stor bølge når det gjelder etterspørsel, den tvang samtidig i flere tilfeller til nedleggelse av fabrikker som lager elektroniske apparatene.
I tillegg må Qualcomm takle økt etterspørsel takket være de pågående sanksjonene mot Huawei. Huaweis HiSilicon-avdeling var en av Qualcomms få Android SoC-konkurrenter, og Huawei har lenge jobbet for å kutte alle amerikanske brikker ut av forsyningskjeden. De amerikanske sanksjonene mot Huawei har gjort at de ikke er i stand til å få en jevn forsyning med brikker, og markedsandelen har stupt, også i Kina. Bedriftene som har overtatt Huaweis gamle territorier er for det meste tilknyttet Qualcomm, som ikke har problemer med å sende amerikanske brikker, noe som har økt etterspørselen betraktelig.
Qualcomms tredje problem er været i Texas. Rekordkulde i februar førte til at statens strømnett var nede i flere dager, og én av flere fabrikker som ble påvirket var Samsung Electronics i Austin. Fabrikken produserer brikker til en verdi av 3,7 milliarder dollar i året og regner Qualcomm og Tesla blant sine største kunder. Takket være strømbruddet har anlegget imidlertid vært nede siden 16. februar, og det forventes at fortsetter med å være nede til midten av april.
Samsung advarte tidligere om mangel på smarttelefonbrikker tilbake i januar. Siden alle i mobilbransjen vet om mangelen, har resultatet vært den mobile ekvivalenten til hamstring av toalettpapir, hvor panikkjøp har grepet bransjen. Dette har vært med på å øke kostnadene til selv de billigste komponentene i nesten alle mikrobrikker.
Ser den nærmeste fremtiden bedre ut?
Smarttelefonprodusenter må være forberedt på leveringstid på syv til åtte måneder når de bestiller nye Qualcomm-brikker. Qualcomms fremtidige sjef Cristiano Amon har allerede advart i de siste intervjuene om at brikkemangel i mobilindustrien vil fortsette i år. Xiaomi-president Lu Weibing har også uttalt seg på liknende måte. Han snakker derimot ikke bare om mangel, men om ekstrem mangel.
Qualcomm er den største leverandøren av mobilbrikker og har produsert dem i Taiwan av TSMC og i Korea av Samsung. Samsung bruker sine egne brikker for mange av smarttelefonene. Huawei gjør også det, men den kinesiske markedslederen må forholde seg til de amerikanske sanksjonene og solgte 21 prosent færre telefoner i fjor enn året før. Andre kinesiske mobiltelefonleverandører som Oppo, Vivo, Realme og Xiaomi har benyttet seg av dette og har nylig økt markedsandelen betydelig og det er ikke helt usannsynlig at du bruker én av deres enheter når du spiller på online casino. Men siden de hovedsakelig bruker Snapdragon-mobilbrikker, er Qualcomm halvledere nå enda mer etterspurt enn da Huawei var på topp.
Hvorfor kan man ikke fylle behovet for mikrobrikker?
Kina har oversvømmet den globale økonomien med varer i en årrekke, og har ofte måttet takle innenlandsk forsyning selv. Virkeligheten når det gjelder brikker, er at Kina ikke bare kan produsere det verden trenger. Dens selvforsyning når det gjelder halvledere er fortsatt lav. De eksporterer brikker for en verdi rundt 100 milliarder dollar, men importerer for mer enn 300 milliarder dollar i verdi.
Produksjonslinjene som er satt opp i Kina krever importerte maskiner. I fjor kom 13,7 milliarder dollar halvlederutstyr inn fra utlandet, opp over 30 % fra året før. Mangelen på slike maskiner er så alvorlig at brukte maskiner fra Japan finner veien til Kina, og presser prisene kraftig opp.
Også teknologien for å produsere brikker er ulik fra produsent til produsent. Shanghai-baserte Semiconductor Manufacturing International Corp. ligger bak globale ledere som Taiwan Semiconductor Manufacturing Co. og Samsung Electronics Co, som begge har sett en god økning i aksjemarkedet det siste året. Fram til 2015 produserte det kinesiske selskapet mye eldre teknologi, og landet har ikke vært i stand til å innhente forspranget.
En viktig del av produksjon av brikker er litografi. Lys brukes til å overføre kretsmønstre til en film, som deretter brukes til å lage individuelle mikroprosessorer. Det kan ta mer enn 10 år å utvikle de såkalte ekstreme ultrafiolette verktøyene for litografi; og det detaljerte maskineriet har blitt stadig dyrere. Markedet har konsolidert rundt kun tre aktører fordi det er så kapital- og kunnskapskrevende.
Hva er blitt gjort for å dekke behovet?
Beijing har forsøkt ubarmhjertig å bli selvforsynt når det gjelder halvledere, og har gitt subsidier og insentiver som flere tiår lange skattelette til produksjonen. Men det er en lang vei å gå. I 2019 ble bare 6,1 % av hele markedet for brikker i Kina levert av selskaper med hovedkontor i Folkerepublikken. Resten var utenlandske firmaer. Når det gjelder et av Kinas fremste fabrikkutstyrsfirmaene, Naura Technology Group Co., utgjorde subsidier 87 % av nettoresultatet i 2019.
Dessuten bemerker HSBC at Kinas maskiner for maskinfremstilling er under standard sammenlignet med markedsledere andre steder. De er også dyrere å betjene og ikke like presise. Bortsett fra det som er betalt for utstyret, blir prisen på å eie dem høy over tid.
Selv om Kina har gjort store fremskritt innen design av brikker og teknologiske ambisjoner, kan det ikke gjøre disse brikkene tilgjengelig til innenlands bruk eller for eksport, uten maskinene til å produsere dem. Dens manglende evne til å lage dette utstyret og at utenlandske aktører kontrollerer dette markedet, betyr at landet vil være avhengig av den globale forsyningskjeden en stund. Kinas hovedrolle i den globale halvlederindustrien er fortsatt å sette brikker på kretskort.
Hvilken betydning hadde hjemmekontor for mangelen?
Den første bølgen som førte til press på produksjonen av den viktige brikken involverte folk som kjøpte PCer, skjermer og annet utstyr for å jobbe eller gå på skole hjemmefra. På denne måten skapte folk et godt oppsett for arbeid hjemmefra. Deretter, i fjor høst, begynte underholdningsutstyr som spillkonsoller, TV-er, smarttelefoner og nettbrett å fyke opp når det gjaldt etterspørsel.
PC-salget økte med 4,8 % i 2020 til 275 millioner enheter, med over 10 % vekst under den mest hektiske perioden, ifølge Gartner-data. Det snudde en årelang nedgang, og er den høyeste årlige veksten i PC-markedet siden 2010.
Andre elektroniske enheter solgte også bra. Consumer Tech Association, en amerikansk handelsgruppe, uttalte at 2020 var det største rekordåret med nesten 442 milliarder dollar i salgsinntekter, og anslår stor etterspørsel etter spillkonsoller, hodetelefoner og smarte hjemmeprodukter i 2021.
Alle disse enhetene inkluderer massevis av brikker, ikke bare den sentrale prosessoren som kan koste tusener av kroner, men også billigere små brikker for å kontrollere skjermen, eller styre strømmen, eller betjene et 5G-modem.
«Den nåværende mangelen på brikker starter med den enestående etterspørselen etter PCer og -utstyr når kloden jobbet- og gikk på skolen hjemmefra», sa Patrick Moorhead, grunnlegger av Moor Insights, et firma som har undersøkt halvlederindustrien. Elektroniske industrigiganter som har rapportert om rekordsalg sier at resultatene kunne vært enda bedre hvis det var nok forsyning. Apple, som nylig rapporterte inntekter på 111 milliarder dollar sist kvartal, fortalte analytikere at de ikke hadde nok tilgang på sin nye versjon iPhone til å dekke etterspørselen.
AMD-sjef Lisa Su, som lager prosessoren i hjertet av Sonys og Microsofts nye konsoller, sa i forrige måned at den i det minste forventer mangel gjennom første halvår.
Hvilken innflytelse hadde Trumps handelskrig?
I fjor la USA restriksjoner på Semiconductor Manufacturing International (SMIC), den største produsenten i Kina, og hindret dem i å få avansert utstyr for produksjon av brikker, noe som gjorde det mye vanskeligere for dem å selge sine ferdige produkter til selskaper med amerikanske bånd. Kunder måtte flytte sine bestillinger til konkurrenter.
Det amerikanske trekket har forhindret dem i å bruke deres fulle kapasitet og geopolitiske faktorer ville forhindre dem i å utnytte «årets sjeldne markedsmulighet», med henvisning til brikkemangelen. Noen selskaper bestemte seg også for å lagre viktige brikker før den amerikanske restriksjonen slo til, og brukte produksjonskapasiteten i fjor. Dette gjaldt også Huawei.
Lagring ble også drevet av bekymring da Covid feide over hele verden. SK Hynix, en stor produsent av minnebrikker, uttalte i juli i fjor at de så en økning i salget drevet av økende angst for IT-forsyningskjeden generelt. Noen selskaper som produserer brikker, høster fordelene nå. Toyota har for eksempel uttalt at de ikke forventer å redusere produksjonsnivået, fordi de hadde lagret fire måneders behov av brikker.
Da er det ikke annet enn å håpe på at produksjonen snart skyter fart igjen, slik at vi kan gå til innkjøp av elektronikkenheten vi aller helst ønsker.