Et nytt Internett
Er du usikker på om din bruk av Facebook eller andre sosiale medier er bra for deg, når du vet at de henter dataene dine og er blitt beskylt for å undergrave demokratiet? Hva med at Alexa hører de private samtalene våre, og vi får øyeblikkelig servert annonser på nettet for emner vi nettopp har diskutert muntlig med vennene våre? I utgangspunktet er nesten ingenting privat lenger og flere mennesker ønsker å endre denne utviklingen. Vi er så og si på leting etter et Internett av og for folket, hvor vi har en visshet om at alt du sier eller gjør blir behandlet med større omhu enn det som er tilfelle med alternativene vi har tilgjengelig i dag. Slik kan du logge deg inn på ditt nettcasino for å spille online rulett uten å være redd for at dataene dine kan brukes andre steder.
Nedenfor vil du få vite mer hva dagens internett gjør med oss og hva fremtiden kan gi oss. Vi kan se konjunkturene av et «Folkets Internett» der ting på nettet blir sjekket, hentet og er til å stole på.
Internettets innvirkning
Mye har blitt skrevet om det som har fått navnene «slacktivism» og «hashtag-aktivisme»; mennesker som støtter en sak ved å like noe på Facebook eller på en annen måte gir en tommel opp for et budskap, men faktisk ikke tar noen videre grep. Dette er ikke den eneste utfordringen man møter på. Et annet potensielt problem er forskjellen i verdier mellom selskapene bak sosiale medier, og protestbevegelsene selv. Kan man fremdeles pålitelig bruke Facebook for å nå folk når du protesterer mot overdreven kapitalisme, eller til forsvar for personvern på nettet, når man vet at det sosiale nettverket har lekket personopplysninger fra 87 millioner brukere til det politiske reklamefirmaet Cambridge Analytica, som brukte dataene til kampanje for Brexit og Donald Trump?
Fram til slutten av 1900-tallet kunne de fleste ungdommer ta en ting for gitt: deres pinlige oppførsel vil til slutt bli glemt. Det kan være en dårlig hårklipp, eller det kan være å være for full og kaste opp på fest. Sannsynligheten for at denne pinlige hendelsen ville bli reprodusert og sirkulert i årevis var minimal. Det samme gjaldt for dumme, eller til og med krenkende, bemerkninger. Når du gikk på universitetet, var det ingen grunn til å anta at pinlige øyeblikk fra videregående noen gang skulle dukke opp igjen.
Dessverre (ikke minst for de som opplever det) er ikke dette realiteten lenger. I dag kommer folk i godt voksen alder til å kunne bli hjemsøkt av episoder man aller helst skulle ha vært over for mange tiår siden. Og når fortidens feil følger med oss på livets vei, er det ikke bare individer som kan lide. Noe som er mye større, potensialet for sosial endring og transformasjon, kan også være i faresonen.
Et Folkets Internett
Filosof og aktivist Srećko Horvat mener at emneknaggen #deletefacebook ikke er nok til å hindre store selskaper i å bli rike ved å hente inn personopplysningene våre, og dermed kunne påvirke blant annet valgprosesser. Samtidig erkjenner han at internett kan være det beste verktøyet vi har for å komme sammen og skape et virkelig globalt samfunn. Horvat mener at det vi trenger er et radikalt nytt system, et Internett av og for folket.
En tettere samhandling mellom brukere og deres personlige mobile enheter leder oss mot et internett der den menneskelige brukeren blir mer sentral enn noensinne, og hvor deres personlige enheter blir deres stedfortreder i en cyber-verden, i tillegg til å fungere som et grunnleggende verktøy for å hente informasjon fra den fysiske verden.
Det nåværende Internett-paradigmet, som er infrastruktur-sentrisk, er ikke det rette til å takle et slikt voksende scenario med et bredere spekter av applikasjoner. Dette krever et radikalt nytt Internett-paradigme, som vi kaller Internet of People (IoP), der menneskene og deres personlige enheter ikke bare blir sett på som sluttbrukere av applikasjoner, men blir aktive elementer på Internett.
IoP vil ikke bli en erstatning for den nåværende Internett-infrastrukturen, men den vil utnytte gamle Internett-tjenester for å oppnå ende-til-ende-tilkobling i global målestokk. For å skape den fremtiden vi ønsker, er det kun handlekraft som gjelder, og ikke passiv anerkjennelse i form av liker-knappen.