Skjermtid og psykiske plager hos tenåringer
Kilde: Photo by Glen Carrie on Unsplash
Sosiale medier og skjermtid generelt har i lengre tid fått mye av skylden når det gjelder økende psykiske helseproblemer hos ungdommen. Men er det virkelig så enkelt å peke på dette som problemet, eller ligger det mer bak? Nyere funn har nemlig stilt spørsmål med hvor stor skyld den økende bruken av teknologiske enheter virkelig har. Det er også viktig for et online casino å være oppdatert på forskning innenfor teknologi og vi vet hvor viktig det er å ikke tillate bruk til spillelystne som er under aldersgrensen. Hva ungdommen derimot kan dra nytte av med nettbruk og hvilke farer som er der ute, vil vi komme nærmere innpå nedenfor.
Hvordan samsvarer digitalt bruk og økning av mentale lidelser?
Noe som er enkelt å bekrefte er at det har vært en stor økning hos tenåringer når det gjelder bruk av digitale enheter. I Norge har alle 15- og 16-åringer en smarttelefon og i USA svarte 45 prosent av tenåringene at de er online «nesten konstant». De seneste årene har bruk av internett og smarttelefon økt når det gjelder unge mennesker, samtidig har man også sett en økning når det gjelder barn og ungdom som sliter med negative tanker.
Men selv om økningen av tenåringers bruk av sosiale medier og psykiske helseplager har gått opp samtidig, betyr dette ikke nødvendigvis at disse har en årsakssammenheng. Det betyr at det ikke er bevis for at tenårings bruk av sosiale medier er grunnen til at vi ser denne økningen i psykiske helseplager. Det kan også være tilknyttet mange andre faktorer, slik som deres familieliv, økonomiske forhold eller noe annet. For å vite hvor stor innflytelse digitalt bruk har, trenger vi mye mer omfattende undersøkelser som isolerer disse andre faktorene.
Hva sier nyere forskning?
En ny rapport fra den ideelle organisasjonen Common Sense Media, skrevet av barnepsykologprofessor Candice Odgers fra UC Irvine og Common Sense-forskningsleder Michael Robb, har prøvd å gjennomgå den eksisterende forskningen om effekten av digital bruk på tenåringer. Et av de viktigste punktene fra Common Sense-rapporten er at den eksisterende forskningen ikke forteller oss nok, og vi trenger mer raffinert vitenskapelig bevis for å vite noe avgjørende om virkningen av sosiale medier på tenårings psykiske helse. I mellomtiden er det viktig å forstå hva du bør vurdere når det gjelder å hjelpe tenåringer med et balansert forhold til teknologi – kanskje spesielt mens man lever under en pandemi.
Sosiale medier kan se ut til å oftere ha påvirkning på dårligere mental helse blant tenåringsjenter, men det er usikkert hvor stor påvirkning bruken har. Mer forskning er nødvendig, inkludert eksperimentelle- og lengre studier som kan teste om forskjellige undergrupper av ungdommer har økt risiko, slik som for eksempel jenter eller de med eksisterende sårbarheter når det gjelder mental helse og sosioøkonomi.
Ungdomsårene har alltid vært en kritisk tid når det gjelder mental helse, hvor minst 1 av 5 ungdommer er alvorlig påvirket og tidlig oppdagelse kan forhindre fremtidig lidelse. De fleste voksne (75 %) med en psykiatrisk lidelse rapporterer om symptomer som begynte før de fylte 18 år og symptomer på alvorlige psykiske lidelser, slik som depresjon, dukket ofte opp først i ungdomsårene.
I løpet av de siste 15 årene har 1 av 5 ungdommer konsekvent rapportert om å få rådgivning eller behandling for psykiske lidelser. Imidlertid har typer mentale lidelser skiftet fra rusmisbruk og adferdslidelser til depresjon og angst.
Hva er rollen til teknologi og sosiale medier?
Digitale medier og teknologi kan og bør være et sosialt sikkerhetsnett når man ser på de teknologiske trendene. Men i likhet med andre sosiale sikkerhetsnett, har mange av de mest sårbare ungdommene ikke pålitelig tilgang til digitale rom. Hjemmets sosioøkonomiske status er en av de største faktorene som former ungdoms opplevelser på nettet, noe som også kan påvirke deres mentale helse. Ungdommer som vokser opp i hjem med lavere inntekt har ikke bare mindre pålitelige enheter og midler når de kobler seg til nettet, de har også en tendens til å motta mindre tilsyn, støtte og et «stillas» i sine online-aktiviteter.
Pandemien har belyst de eksisterende ulikhetene, og man har prøvd å finne løsninger på å overvinne de dype sosiale og digitale skillene som gjør det mulig for noen ungdommer å dra nytte av bruk av internett, mens situasjonen også har ført til at mange risikerer å bli hengende enda lengre bak.
Skjermtid og bruk av sosiale medier, har blitt identifisert som en potensiell årsak av ungdoms forverrede mentale helse. Denne påstanden er som sagt vanskelig å påvise, men nyere analyser avslører en blanding av små positive, negative og mest nøytrale sammenhenger mellom både skjermtid og bruk av sosiale medier og ungdoms psykiske helse. At det er vanskelig å finne en enkel årsak til økningen i ungdommers psykiske helseplager er ikke overraskende, gitt at mentale lidelser kommer fra et komplekst sett av sosiale, genetiske og erfaringsmessige faktorer, som har varierende innflytelse på tvers av utvikling og situasjoner.
Hvordan er forskjellene blant tenåringer?
Det er enkelt å referere til tenåringer som en uniform gruppe, men nettbasert bruk, risiko og muligheter varierer i ungdomsårene. Tidlig ungdomsår, fra 10 til 14 år, er en spesielt viktig periode å fokusere på, ettersom psykiske helsesymptomer ofte først dukker opp da og mange ungdommer begynner å bruke sosiale medier ofte (og oftere) i denne perioden.
De seneste tiårene har vi sett en ekstrem forvandling hvor ungdommer har måtte flytte seg til nettet for å møte nesten alle deres pedagogiske og sosiale behov, og bruken er overhode ikke bare til spilling. Konflikt over digitale enheter er vanlig i familier og i mange tilfeller vil denne konflikten sannsynligvis være mer skadelig for ungdoms psykiske helse enn selve skjermtiden. Økt familiekonflikt er en kjent bidragsyter til negative mentale helsesymptomer blant ungdommer, spesielt blant ungdomsjenter, mens skjermtid ikke er det. Dette betyr ikke at skjermtiden skal være ubegrenset, eller at det ikke er noen ugunstige virkninger av å tilbringe for mye stillesittende tid på nettet. Men igjen, hvordan ungdommer bruker skjermer, i forhold til tiden de bruker på dem, bør være et fokus for familier.
Problemer som man har utenfor sosiale medier, gjenspeiler seg også gjerne når man er på nett. Ungdommer med eksisterende psykiske helseproblemer rapporterer mer negative når det gjelder online opplevelser og mønstre for bruk av sosiale medier, som kan være potensielt mer skadelig. Ungdom som er spesielt følsomme for sosial evaluering, som kan ha «lavere» status i det vanlige liv, og/eller har hatt en historie med vold eller mobbing, kan ha unike sårbarheter når de er i et nettbaserte rom. På en annen side har noen ungdommer rapportert om fordeler fra et støttende nettsamfunn, slik som LHBT-tenåringer.
Digital arena som en støtte
Ungdommer går i økende grad online for å søke informasjon og støtte relatert til mental helse. Dessverre har de fleste digitale verktøy for mental helse ikke blitt designet for tenåringer. På dette feltet er det et stort forbedringspotensial, spesielt under COVID-19-krisen hvor digital kontakt blir en av de viktigste måtene for rådgivere og andre mentale helsepersonell å nå ut til ungdommer.
Samarbeid mellom leverandører, utviklere, lærere, foreldre og ungdommer er pålagt å teste om digitale verktøy kan brukes trygt for å oppdage problemer, levere evidensbasert behandlinger, og utvide rekkevidden til eksisterende tjenester. Ideelt sett kan disse verktøyene også brukes til å gi hjelp til ungdommene som er mest i nød, når det er behov for det.