Oddsen for å finne en perle i en østers
«Jeg fant, jeg fant!» jublet mannen ved bordet. «Hva fant du nå da?», spurte kompanjongen. «Jeg fant en perle!» svarte mannen i ekstase. Dette er kanskje ikke helt dagligdags, men en herlig østersmeny på en fasjonabel restaurant trenger ikke bare å koste mye penger, man kan faktisk ende opp med å finne en verdifull perle i menyen. Men hva er oddsen for at det skjer? Er sjansene større for å bli truffet av lynet eller å vinne en jackpot på et online casino? Mer om både perler, østers og odds får du om du blir med oss videre.
Hvordan lager østers perler?
Perler dannes inne i en østers under ganske ekstraordinære omstendigheter. I stor grad vil en naturlig perle begynne å utvikle seg på innsiden av et østersskall når noe utenfra, noe så lite som et sandkorn, glir inn mellom de to skjellene til østersen og som deretter blir omgitt av perlemor. Perlemor er det indre laget i en østers.
I likhet med at du ikke vil ha irriterende stoffer i deg, vil østersen beskytte seg mot irritasjonen disse inntrengerne kan gi. For å gjøre dette vil østersen raskt forsøke å dekke den ubudne inntrengeren med et mineralstoff som arbeider for å skape skjellets ytre skall. Lag på lag av dette mineralet brukes til å belegge inntrengeren – til en liten iriserende perle dannes. Slik får du en perle. På denne måten er en perledannelse ikke så ulikt livet selv – det handler om å være tålmodig for at de virkelig gode resultatene skal kommer.
Kulturperler er utformet på en lignende måte. Hovedforskjellen er at i stedet for et korn av sand eller liknende trenger inn i østersen ved et uhell, vil en «perlebonde» plassere inntrengeren i østersen selv. Hvordan perlen blir seende ut er dermed ganske varierende både for natur- og kulturperler.
Generelt sett vil du ikke finne en stor forskjell i kvalitet når det gjelder natur- og kulturperler. Den største forskjellen er at kulturperler er rimeligere. Siden de kan høstes regelmessig, er de ikke sjeldne. Naturperler derimot er ganske sjeldne og er ikke enkle å hente ut av vannet. Dette er grunnen til at de pleier å være ganske dyre. Enhver østers eller bløtdyr kan teknisk sett produsere perler, men noen typer er mer sannsynlig å produsere dem enn andre.
Hvor lang tid tar det å lage en perle?
Østers kan utvikle perler på så lite som seks måneder. Imidlertid kan det ta flere år for veldig store perler å utvikle seg fullt ut. Dette er grunnen til at store perler pleier å være veldig dyre og gi en høyere verdi.
Hvis du er heldig nok til å finne en østers med en perle, er det viktig å merke seg at høstingen av en perle ikke vil drepe østersen. Dette vil si at denne praksisen er bærekraftig. Perlebønder og innhøstere gjør sitt ytterste for ikke å drepe østersen som produserte perlen. Faktisk vil de fleste bruke kirurgiske instrumenter for å fjerne perlene forsiktig uten å skade østersene selv. Den eneste måten de blir skadet på, er når de uten erfaring åpner dem på en brutal og ukorrekt måte.
Hva er oddsen for å finne en perle?
Du må lete i hundrevis eller tusenvis av ville bløtdyr for å finne én enkelt perle, og det garanterer ikke for at du vil like det du finner. Færre enn fem prosent av perlene har det man kaller perlekvalitet. Heldigvis har forskere og spesialister vært i stand til å stimulere produksjonen av en perle i østers og har dermed eliminert behovet for flaks. På denne måten er det skapt et langt mer bærekraftig oppdrettsprodukt.
De fleste områdene hvor man kan finne «ville» østers er beskyttet av nasjonale bevaringslover. Dette gjelder for eksempel havene rundt Australia (som vedtar kvoter og opprettholder tillatelser for å kontrollere innsamling av østers) til River Spey i Skottland (der ferskvannsmuslingen er så kritisk truet, at å forstyrre dette området er en straffbar handling). Man beskytter disse områdene fordi bløtdyr, som østers og blåskjell, er bergarter i et økosystem og renser vannet ved å filtrere ut sediment. Å fjerne dem fra miljøet, enten gjennom innsamling eller forurensning eller av andre grunner, har en effekt som hindrer hele næringskjeden.
Med dette i tankene kan man grovt sagt si at sjansen for å finne en perle i en østers er omtrent 1 til 12000. Det betyr at sjansene for at dette skjer er bedre enn både å vinne førstepremien i lotto (som er 1 til noen millioner, avhengig av hvilket spill), vinne jackpot på casino online eller å bli truffet av lynet. Sistnevnte skal ha en odds på omtrent 1 til 500 000.
Er det noen eksempler på heldige finnere?
Et overraskende funn i maten din er sjelden gode nyheter, men for en mann i New York viste det seg å være et reelt lykketreff. Pensjonisten Rick Antosh spiste på Grand Central Oyster Bar i Grand Central Station, New York City, da han kjente at det var noe uventet i munnen. Først trodde han at det var en bit av en tann eller en fylling, men overraskelsen var stor da det viste seg å være en perle. Nå kan det kanskje være fristende å gå til den samme restauranten hvis du har tenkt å gå til New York i nærmere fremtid. Men det må sies at dette er eneste gangen dette har skjedd her. Verdien av perlen ble først estimert til omtrent 30 000 kr, men ved nærmere undersøkelser viste det seg at perlen hadde ganske mye mindre verdi og at 3000 til 4000 kr var mer passende. Men uansett ikke en gal fangst når man er på restaurant.
Et annet unikt funn ble gjort på en libanesisk restaurant. Restauranteieren Raymond Salha og hans kone hadde østers til lunsj da hun gjorde et fantastisk funn. Hun hadde nemlig bestilt en østers som inneholdt ikke mindre enn 26 perler. Noe som virkelig ikke er normalt i østersverdenen.
Til slutt snakker vi om er virkelig storfangst. Her snakker vi om kanskje verdens største perle, som ble funnet av en fisker på Filipinene. Perlen veide ikke mindre enn 34 kilo og fiskeren valgte å legge den under senga, hvor den ble liggende helt til det var tid for flytting. Da kom fiskeren på at han hadde en perle som var 67 centimeter lang og 30 centimeter liggende der. Ikke nok med det, det antas at den sannsynligvis har en verdi på omkring 100 millioner dollar, noe som betyr at den også er mer verdt enn den til da mest verdifulle perlen, nemlig Lao Tzu-perlen som også ble funnet på Filipinene tilbake i 1939.
Hvordan estimerer man verdien til perler?
Perleverdi bestemmes ved hjelp av forskjellige faktorer. Den viktigste faktoren er om det er en naturlig perle eller en kulturperle. Naturperler er edelstener funnet i havet. Østersdykkere går til havoverflaten for å finne de naturlige perlene. Etter mange, mange år med dykking etter perler, har dykkere gjort naturlige perler så sjeldne at noen sier at de er nær å bli utryddet. Derfor er de vanskelig å finne dem på havoverflaten i disse dager.
På den andre siden har man kulturperler. Disse er skapt med en perleoppdrettsteknikk. De er fortsatt 100 % ekte perler, men likevel mindre sjeldne enn deres naturlige kolleger. På grunn av denne sjeldenheten stiger også prisene mer hos naturperler enn kulturperler.
Det er 6 viktige faktorer som bestemmer den totale verdien av en natur- eller kulturperle: form, størrelse, farge, overflate, nakkekvalitet og glans. De mest verdifulle og dyre perlene på markedet i dag er Akoya- og Sørhavsperlene, som naturlig forekommer i nyanser av hvitt og gull.
Et klassisk kjede av hvite perler kan variere fra 1000 kr (for det meste ferskvannsperler) til 1 million kr (Akoya- og Sørhavsperler), man skulle nesten tro man snakket om gevinsten på en spilleautomat på et nettcasino. Både formen og størrelsen på perlene er svært viktig når det gjelder prisen på et halskjede, og det er grunnen til at et veldig stort perlehalskjede mer perler fra Sørhavet kan verdsettes til 1 million kroner.
Hva er de dyreste perlene som eksisterer?
I slutten av november 2018 ble et perle- og diamantkjede som tilhørte Marie Antoinette, den siste dronningen i Frankrike før den franske revolusjonen, solgt for mer enn 36 millioner dollar på auksjon i Genève, Sveits.
I mai samme året ble også verdens største kjente ferskvannsperle solgt, kjent som «The Sleeping Lion», for 374 000 dollar på auksjonshuset Venduehuis i Nederland. Perlen er mer enn 7 centimeter lang og veier over 153 gram. Den er av kinesisk opprinnelse og antas å ha blitt dannet på 1700-tallet under Qing-dynastiet.
Da er det ikke annet enn å vurdere om man skal reise til de mest populære stedene for østers, og begynne jakten på perler. Trolig vil man få seg en liknende opplevelse som gullgraverne under gullrushet, som måtte vende snuten tomhendt hjem.