Fornyet håp for miljøet i 2021
Innsettelsen av president Biden i januar 2021 ble etterfulgt av en rekke nye avgjørelser tatt fra presidentens side. I løpet av få timer etter at han tiltrådte, ble USA igjen med i Parisavtalen og endret syn fra Det hvite hus når det gjelder klimaendringer. Denne avtalen valgte Trump-administrasjonen å trekke seg ut av. Miljøaktivister og menneskerettighetsforkjempere over hele verden kunne puste lettet ut, spesielt da planene om oljeledningen Keystone XL ble skrotet, og et moratorium ble plassert på olje- og gassboring i det arktiske nasjonale naturreservatet, det arktiske havområdet og Beringhavet.
Dette miljøvennlige skiftet er i tråd med politikken til andre nasjoner over hele verden, som gjenspeiles i Parisavtalen. Mens den nåværende pandemien også har hjulpet med karbonreduksjonen ved å forhindre reiser og tvinge folk til å jobbe hjemmefra, i tillegg til at mange har flyttet fritidssysler til onlinevarianter av våre favoritt tidsfordriv, slik som yoga og annen sport, quizkvelder og online casino. Da kan det faktisk se ut til at fremtidsutsiktene faktisk ikke ser så ille ut.
Oljeledningsforlengelse av Keystone XL – tillatelse tilbakekalt
Oljeledningsforlengelsen av Keystone XL har vært full av kontroverser siden starten av. Det mye omstridte prosjektet ble avvist av Obama-administrasjonen i november 2015, som erkjente gjennomgripende trusler mot klima, økosystemer, drikkevannsressurser og folkehelse. Oljeledningen ble deretter godkjent av Donald Trump da han overtok. Nå har president Biden nok en gang avbrutt prosjektet. Mange lokalsamfunn og First Nations-grupper i Nord-Alberta vil glede seg over avgjørelsen om å avbryte prosjektet. Greenpeace er blant organisasjonene som har jobbet aktivt for å stoppe oljeledningene i mange år.
Argumentet for oljeledningen
Oljeledningen speiler en eksisterende oljeledning, også kalt Keystone, som tar en mer direkte rute for å frakte råolje fra Alberta til Mexicogolfen. XL-prosjektet, eid av TransCanada, var ment å øke strømmen av tjæreolje fra Canada til amerikanske oljeraffinerier. Canada sender allerede 550 000 fat olje om dagen til USA via den eksisterende oljeledningen Keystone. Det økte tilbudet var ment å redusere USAs avhengighet av leverandører fra Midtøsten, redusere oljeprisen til forbrukerne og ble påstått å skape 28 000 arbeidsplasser. De fleste av disse punktene er blitt tilbakevist. Selv om de anerkjenner noen av miljøpåvirkningene, har talsmenn hevdet at den kanadiske tjæreoljen uansett vil bli produsert og sendt, så det er ikke noe poeng å stoppe prosjektet.
Mange argumenter mot...
Problemene med oljeledningen er flere. Først og fremst transporterer ledningen tjæresand (oljesand), som er en notorisk skitten form for olje. Tjæresand er tykkere og inneholder mer syre enn konvensjonell råolje, noe som øker sannsynligheten for lekkasjer. Siden oppstarten har den originale Keystone-oljeledningen lekket over et dusin ganger. Risikoen for lekkasje har blitt forsterket av forsinkelser i prosjektet fordi rørene lagres ute og utsettes for naturelementene, noe som betyr at anti-korrosjonsbelegget nå kan være defekt. Om du skulle være interessert i andre ting som kan tæres om de ikke vedlikeholdes på riktig måte, kan du lese mer om tipping på kjendisskilsmisser. For å produsere tjæresand blir store områder av Nord-Albertas skog ødelagt, og prosjektet krysser gjennom viktige landbruksmessige områder og hundrevis av elver, bekker, akviferer og vannforekomster. Én av disse er Ogallala-akviferen som gir drikkevann til millioner av amerikanere og 30 prosent av landets vanningsvann. En lekkasje i denne akviferen vil være ødeleggende for miljøet og menneskers- og dyrs helse.
Antall jobber som er opprettet av Keystone XL-oljeledningen har også blitt sterkt overdrevet. På det meste er omtrent 1000 mennesker ansatt av Trans Canada på rørledningen, og mens bygging vil kreve et stort antall arbeidere, vil disse jobbene være midlertidige, med bare rundt 35 faste stillinger når byggingen er fullført.
Ren energi tilbake på presidentens agenda
For folk som er interessert i ren teknologi, er avbrytelsen av Keystone XL-oljeledningen gode nyheter. I tråd med Parisavtalen reflekterer avgjørelsen en ny politisk retning i USA med fokus på utvikling av en ren energiøkonomi og opprettelse av grønne arbeidsplasser. President Bidens uttalelse er: "Vi vil bekjempe klimakrisen med en ambisiøs plan for å bygge bedre, designet for både å redusere skadelige utslipp og skape gode arbeidsplasser med ren energi. Vår innenlandske innsats må gå hånd i hånd med USAs diplomatiske engasjement". Denne fornyede interessen for ren teknologi fra den amerikanske regjeringen har blitt ønsket velkommen av andre regjeringer rundt om i verden og er også blitt høylytt hyllet. Også i Norge vektlegger vi å gå bort fra fossil energi og gå over til fornybar energi.
Hva er Parisavtalen?
Parisavtalen er en internasjonal avtale mellom nesten 200 nasjoner for å bekjempe klimaendringer. Deltakerne er forpliktet til å holde den globale oppvarmingen under to grader Celsius over førindustrielle nivåer og, hvis mulig, under 1,5 grader. Hvert land er ansvarlig for å utvikle sine egne planer for å nå disse målene.
Under Obama-administrasjonen var USA én av de viktigste forhandlerne av avtalen. Nesten 200 land vedtok den 12. desember 2015, og fikk dem til å ratifisere eller godkjenne avtalen individuelt i sine respektive land. Avtalen måtte signeres og ratifiseres av minst 55 land som representerer minst 55 % av de globale klimagassutslippene.
USA ratifiserte offisielt avtalen i september 2016 og la fram sin plan for å redusere karbonutslipp til FN. Tidligere president Donald Trump kunngjorde i juni 2017 at USA ville trekke seg fra det. USA sendte beskjed om sine planer om å forlate avtalen i november 2019, og startet den lange prosessen om å gå ut i henhold til avtalens regler. USA gjorde sin offisielle uttreden i november 2020. Timer etter at Biden ble innsatt som president, signerte Biden en ordre som ba USA om å bli med i Parisavtalen igjen.
Obama-administrasjonen lovet å redusere karbonutslippene med 26 % til 28 % under 2005-nivået innen 2025, men Trump-administrasjonen blokkerte USAs fremgang i å prøve å nå disse målene. 2020 skulle være neste markør for Parisavtalens nasjoner for å gjøre fremskritt med å nå sine løfter om klimagassutslipp, men Covid-19-pandemien utsatte FNs klimatoppmøte som opprinnelig var planlagt til november 2020. Det neste store FN-klimamøtet er nå planlagt til november 2021 i Glasgow, Skottland, der land, inkludert USA, forventes å kunngjøre nye, mer ambisiøse planer om å redusere utslippene de neste ti årene.
Biden planlegger å være vertskap for et klimatoppmøte for verdensledere på Jordens dag 22. april, hvor han vil skissere USAs mål om reduksjon av karbonutslipp innen 2030. Under sin kampanje satte Biden et mål om å sikre at USA oppnår netto nullutslipp innen 2050.
Hva kan vi forvente oss fremover?
Nesten uten unntak er fornybar energi nå billigere enn den som produseres fra fossilt brensel. Prisene på batteripakker for elbiler og solcellepaneler fortsetter å stupe, og bruken øker eksponentielt. 2020-årene kan være tiåret der planeten endelig lukker kapittelet om ødeleggelse og forurensning av fossile brensler og går inn i en ny epoke med ren energi.
Bevisene for en stor grønn bølge er nå overveldende. I følge BloomergNEF brukte verden i 2020 en halv billion dollar på fornybar kraft, elektriske kjøretøyer og andre rene teknologier. Den gjennomsnittlige kostnaden for litium-ion-batteripakker, sentrale for elektriske kjøretøyer, stupte fra mer enn 1100 dollar per kilowatt-time for et tiår siden til under 140 dollar i 2020. I noen fabrikker i Kina sank prisene under 100 dollar.
Ettersom markedet øker, vil prisene fortsette å falle, og fokuset på fornybar energi vil øke. Dette vil også akselerere overgangen til elektriske- og hybridbiler, slik det allerede skjer i Kina, Europa og USA. I Tyskland steg andelen biler som bruker strøm (hybrider, plug-in-hybrider og fullelektriske kjøretøyer) fra mindre enn 3 prosent i 2016 til nesten 25 prosent i 2020. Veksten er fortsatt støttet av sjenerøs offentlige tilskudd, men når markedet fortsetter å utvide seg, vil det snart ikke lenger være nødvendig.
Dette skiftet vil også redusere verdens karbonutslipp gjennom bruk av fornybare energikilder. I motsetning til petroleum, som nødvendigvis kommer fra petroleumsolje, er et elektron et elektron og kan komme fra hvor som helst. Den synkende prisen på batteripakker har nå gjort elektriske- og hybridbiler billigere å eie enn tradisjonelle biler. Dette er logisk. Ikke bare betaler du mye mindre for strøm enn for gass, men hybrid- og elbiler har også en tendens til å ha lavere vedlikeholdskostnader. De er egentlig en batteripakke festet til en elektrisk motor, med langt færre bevegelige deler og færre komplekse systemer.
Kostnaden for solenergi har gått ned med hele 99 prosent de siste fire tiårene. Solcellepaneler er i hovedsak halvledere, så kostnadskurvene er i utgangspunktet de samme som de som gjelder datamaskiner. Sluttilstanden for prisnedgangen på solenergi vil være energi så billig at den største kostnaden vil være å overføre den over ledninger til våre hjem og andre plasser vi trenger strøm. Når dette skjer, vil mange kraftintensive næringer bli påvirket. For tiden er produksjonen av glass, betong og stål hovedsakelig avhengig av høye temperaturer med fossile brenselovner. Når strømprisene faller og disse næringene bytter til elektriske ovner, skal kostnadene for nødvendig utstyr og industrianlegg falle, og produksjonen vil bli miljømessig langt renere. Betongproduksjon, for å nevne et eksempel, er ansvarlig for omtrent 8 prosent av alt karbon som slippes ut hvert år.